Livet som student i corona-tider

Dagen det første Covid-19 tilfellet ble oppdaget i Norge er en dag jeg tror jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var på jobb sammen med fem andre kollegaer. Plutselig var det en som sa «Sjekk VG, Corona er kommet til Norge». Etter den setningen der var det lite jobbing og mye bombardering av F5-knappen på tastaturet for å oppdatere VG. Vi hadde en veldig lett stemning på kontoret og spøkte ironisk om at kanskje alle måtte bli hjemme fremover. Lite visste vi…

Ukene gikk og man merka ikke så mye til det, livet gikk bare sin gang, helt til 12. mars. Direkte pressekonferanse med Erna, Bent og FHI. Samfunnet stenger ned. Jeg ble permittert fra jobben min som bartender, treningssenteret mitt stengte og forelesningene begynte å gå over Zoom. På en dag forsvant alt jeg pleide å gjøre. Utenom at jeg ikke fikk trent så må jeg innrømme at jeg syntes det var litt kult i starten. Jeg følte at jeg hadde fått «fri» fra alt og kunne bare slappe av og gjøre som jeg ville. Men så ble disse tiltakene bare forlenget og forlenget og det begynte å bli litt kjedelig. Jeg følte ikke at jeg fikk så mye ut av Zoom forelesningene så det endte som oftest med at jeg droppet dem og så på serier istedenfor. Sånn fortsatte det også i eksamensperioden, så til slutt måtte jeg ta et skippertak og lese alt jeg skulle ha lest de siste 5 mnd på en uke. Det gikk heldigvis bra på alle eksamenene, men det var ikke et morsomt semester.

Etter hvert som tiden gikk så ble man mer og mer vant til corona-livet. For å få min daglige dose menneskelige kontakt så begynte vi i klassen å møtes på biblioteket for å se forelesninger sammen og det meste var som før, utenom at forelesningen foregikk på skjermen, selvfølgelig. Og at vi satt med en meters avstand. Og at jeg måtte ha på maske på vei til og fra. Og at alle andre hadde det. Kanskje ikke som før allikevel… Men jeg fikk min daglige dose av sosial kontakt i hvert fall, så jeg slapp å fly i veggen. Jeg ble også ringt omtrent hver dag av familie som bor et par kilometer unna (Island), for å høre om jeg hadde blitt smitta, siden smitten var ute av kontroll i Oslo. En annen ting jeg gjorde for å være sosial var å game. Hvis jeg ikke kunne møte vennene mine på ekte så kunne jeg i hvert fall «møte» dem på nettet. Det vil jeg også anbefale alle som bor alene, vær sosial på hvilken måte som helst. For meg var det helt krise da jeg ikke snakka med noen på en hel dag og det hjalp MYE med f. eks gaming for meg. Vi hadde også et par kvelder med quiz på Zoom, som også bidro.

Slik situasjonen er i dag så sitter jeg med en slags «ventefølelse». Jeg venter på at det her skal bli ferdig sånn at jeg kan leve livet mitt igjen. Jeg synes at det er synd at min studietid skal bestå av å sitte hjemme og lære over en skjerm istedenfor i et klasserom med masse mennesker jeg liker og en engasjert foreleser. Jeg savner å jobbe, jeg savner å dra ut på byen og jeg savner å gjøre hva jeg vil. Jeg er ikke i risikogruppen, så det er selvfølgelig folk som har det mye verre enn meg, så jeg skal ikke klage altfor mye, men det er tøft for oss alle, også oss studenter. «Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere», pleide alltid mamma å si til meg. Så vi får bare håpe at mamma har rett. Ta vare på hverandre og sammen kommer vi oss igjennom dette.

-Andres

5 tanker om “Livet som student i corona-tider

  1. Hei Andres, du er en av de første til å få opp bloggen i emnet DIG2103 på HK, og dette innlegget er en god start. Jeg gleder meg til fortsettelsen! 🙂

  2. Så bra at du er godt i gang med bloggingen Andres, det var et bra første innlegg, men i framtiden anbefaler jeg deg å se litt på setningsoppbygging og hvordan du bygger opp en god tekst. Til anbefaling kan også bilder være gode hjelpemidler for å bryte opp teksten, og engasjere leserne dine. Likeså er overskrifter også vært viktig når det kommer til å skrive gode blogginnlegg, men jeg skjønner at det ikke ligger helt naturlig i et slikt innlegg. Supert at du også har linket til dine egen sosiale profiler, og etablert en «om meg» side, kjempe bra!

Legg igjen en kommentar til Andres Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *