Blokkjeder og kryptovaluta

Jeg har tidligere skrevet om forskjellige teknologier som kan endre fremtiden og hvordan vi gjør ting i dag. I dagens innlegg kommer jeg til å snakke om det avanserte temaet blokkjeder og kryptovaluta, hva det er og hva det kan brukes til.

Hva er blokkjeder?

Blokkkjeder har blitt veldig populære de siste årene og ble ofte brukt til å overføre penger raskt og billig. Men hva er egentlig en blokkjede?

Som navent tilsier, er en blokkjede en kjede av blokker som inneholder informasjon, vanligvis data, en hash og forrige blokks hash. En hash er en digital avtrykksfunksjon og er alltid unik, som gjør det vanskelig å tukle med blokken uten at det merkes. Hver blokk vil altså alltid lenke tilbake til den forrige blokken. Eksempel på data kan være en transaksjon. Blokken forteller da hvem som er avsender, hvem som er mottaker og hvor mye penger som skal overføres, samt en hash og forrige blokks hash.

Eksempel: La oss si vi har tre blokker. Blokk nummer 1 kaller vi for Genesisblokken. Den inneholder da kun en transaksjon og sin egen hash. Blokk nummer 2 inneholder da en transaksjon, sin egen hash og hash til blokk nummer 1. Blokk nummer 3 inneholder da en transaksjon, sin egen hash og hash til blokk nummer 2.

Hvis du endrer noe i en av disse blokkene så vil hashen endre seg, og hvis hashen endrer seg så vil alle de følgende blokkene bli ugyldige, i og med at alle blokker viser til forrige blokks hash. Dette gjør det svært vanskelig å tukle med blokker fordi tukler du med èn må du tukle med alle for at de skal bli gyldige igjen. Men selv om det kanskje er svært vanskelig så er det langt ifra umulig for en datamaskin, som kan kalkulere hundretusenvis av hasher hvert sekund. På grunn av dette har blokkjeder i tillegg noe som heter Proof-of-work.

Proof-of-work brukes blant annet i kryptovalutaen Bitcoin og brukes for å bremse ned tiden det tar å lage eller endre en blokk. I Bitcoins tilfelle tar det rundt 10 minutter å endre eller lage en ny blokk, og når man da må igjennom hver eneste blokk kommer det til å ta fryktelig lang tid.

Hasher og Proof-of-work gjør altså blokkjeder veldig trygge å bruke fordi det er nærmest umulig å tukle med dem. Men det er også enda en måte blokkjeder bruker for å sikre seg selv og det er at de blir spredt rundt til alle som har blokkjeden i et P2P nettverk, istedenfor å lagres på ett sentralt sted. På denne måten har alle sin egen kopi av blokkjeden og det er enkelt å kontrollere hvis en ny transaksjon blir utført. Hvis flertallet av brukerne godkjenner den nye blokken så vil den bli lagt til i blokkjeden hos alle. For å da lykkes med å tukle med en blokk, må du tukle med absolutt alle sammen, komme deg igjennom Proof-of-work systemet og til slutt ta over 51 % av P2P nettverket for å få den godkjent. Hovedsakelig blir blokkjeder brukt i forbindelse med kryptovaluta, men nylig har man oppdaget at blokkjeder også kan brukes for deling av medisinske data, identitetssikkerhet og innhenting av skatt.

Skjermbilde hentet fra Simply Explained

Kryptovaluta

I følge IG Trading, er kryptovaluta en virtuell valuta som fungerer uavhengig av banker og regjeringer. Man kan likevel utveksle eller spekulere med den, akkurat som fysisk valuta.

Bitcoin, som jeg nevnte så vidt ovenfor, er verdens største kryptovaluta. Bitcoin ble lansert i 2009 og var den første desentraliserte kryptovalutaen. Den ble skapt for å sikre betalinger i et P2P nettverk og eliminerte behovet for en pålitelig tredjepart, som for eksempel banken. Per dags dato er 1 Bitcoin verdt omtrent 282 420 kr, kontra omtrent 7 øre i 2010. Prisstigningen har med andre ord økt helt enormt siden.

Blokkjeder er grunnen til at kryptovaluta er ganske mye tryggere enn tradisjonell valuta. For å sende en transaksjon i Bitcoin, benytter man en programvare, app eller en nettside. Denne sender beskjed ut i Bitcoin-nettverket. Som forklart ovenfor så har alle en egen kopi av blokkjeden, eller regnskapet i dette tilfellet. De som mottar transaksjonsbeskjeden, oppdaterer sin kopi og sender beskjeden videre, slik at alle oppdatere sin kopi av blokkjeden.

Som forklart ovenfor, er dette veldig vanskelig å hacke, i og med at man må endre hver eneste blokkjede. Man kan til enhver tid spore transaksjoner og se avsender, mottaker, beløp og dato.

Bruk for blokkjeder i Norge

Selv om blokkjeder primært brukes til kryptovaluta i dag, har man oppdaget flere og flere bransjer der blokkjeder kan være et bedre alternativ enn dagens løsning. Det markedsledende selskapet Deloitte anslår forsiktig at blokkjeder kan føre med seg en årlig gevinst på 15 milliarder krone omtrent 10 år frem i tid – men for hvem?

1) Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

På sykehus kan man gå igjennom en rekke prosesser og prosedyrer. Røntgenbilder, blodprøver, resepter, sykemeldinger osv. Informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, men den blir ikke tilgjengelig for pasienten selv. Benytter man seg av blokkjedeteknologien, kan journalen ligge flere steder uten fare for avvik og også tilgjengelig som transparent dokumentasjon for andre sykehus, om man skulle havne der.

2) Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

Mye tid og ressurser brukes på å sjekke om offentlige penger faktisk går til de det skal. Hvis man legger alt av offentlige penger i en «NOK-coin», en sporbar digital valuta, vil man enkelt kunne følge med på hvem som sender og mottar pengene, hvor høyt beløp det er og når pengene ble vekslet ut i vanlige kroner.

3) Eget eksempel med register for sensitiv dokumentasjon

Å ha et register ved hjelp av blokkjeder med alle personlige og/eller sensitive dokumenter. Om arbeidsgiver krever politiattest av deg, om banken krever lønnslippen din for å gi deg lån osv, der de forskjellige aktørene kan selv logge seg inn og se nødvendig dokumentasjon som du har lastet opp med ditt samtykke og samtidig slippe alle mellomledd i de forskjellige prosessene.

Oppsummering

Alt i alt synes jeg blokkjedeteknologi er en veldig spennende teknologi som jeg håper blir innført i flere systemer i Norge, og ikke bare kryptovaluta. De faktorene at de er svært vanskelige å hacke og at sensitive filer kan samles på ett og samme sted hadde gjort det svært mye enklere for oss, istedenfor å forholde seg til flere forskjellige aktører ut i fra hva saken gjelder.

-Andres

Om du ønsker en grundigere og mer detaljert forklaring på hvordan blokkjeder fungerer, anbefaler jeg denne videoen:

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.ig.com/no/trading-med-kryptovaluta/hva-er-kryptovaluta

https://www.ig.com/no/trading-med-kryptovaluta/sammenligning-av-kryptovalutaer

https://www.magma.no/bitcoin-og-blokkjede-en-introduksjon

https://no.wikipedia.org/wiki/Blokkjede

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *