Filterbobler, ekkokammre og fotballsupportere

Har du noen gang opplevd at du og en venn søker på akkurat det samme, men ender opp med forskjellige resultater? Dette kommer av filtrering og relevans ved hjelp av algoritmer. I dette innlegget skal jeg forklare de to fenomenene filterbobler og ekkokammre.

Filterbobler

En filterboble ble først beskrevet av internettaktivisten Eli Pariser og forklares som en tilstand av intellektuell isolasjon som kan skyldes personlige søk når en nettstedsalgorytme gjetter hvilken informasjon en bruker ønsker å se basert på informasjon om brukeren, for eksempel plassering, tidligere klikkatferd og søkehistorikk. Som et resultat av dette ble brukerne separert fra informasjon som ikke var enig med deres holdninger og synspunkter og de ble dermed isolert i sine egne kulturelle og ideologiske bobler. Dette kan merkes overalt. En bilentusiast vil få flere artikler om biler dersom han søker ofte på biler. Algorytmen lagrer våre digitale spor og analyserer oss som personer og gir oss forslag om artikler deretter. Vi får altså ikke velge resultatene vi ser. De største stedene vi finner filterbobler er Googles personlige søkeresultater og Facebooks personlige nyhetsfeed. Selv om vi har enorm tilgang på informasjon, lever mange fremdeles i et begrenset informasjonsunivers. En filterboble.

(Technology such as social media) “lets you go off with like-minded people, so you’re not mixing and sharing and understanding other points of view … It’s super important. It’s turned out to be more of a problem than I, or many others, would have expected.”

– Bill Gates

Ekkokammre

Ekkokammer er et fenomen som ofte hører sammen med filterbobler. Begrepet blir brukt om en situasjon der informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket igjennom repetert kommunikasjon innad i en gruppe. Filterbobler er med på å skape disse ekkokamrene. Informasjon som strider med filterboblen blir filtret ut og informasjon som samsvarer med filterboblen blir filtret inn. På denne måten blir ekkokammrene bare sterkere og sterkere med mer og mer informasjon som samsvarer brukernes holdninger og synspunkter og ingenting som strider imot.

Fotballsupportere i sine ekkokammre

Du har mest sannsynlig sett minst èn fotballkamp i ditt liv. 22 spillere som løper rundt på gressmatta og prøver å putte ballen i mål og tusenvis av supportere på tribunen som både heier, roper og synger. Og så er det de som er så glad i laget sitt at de er med i en supporterklubb. En slik supporterklubb er et fint eksempel på et ekkokammer. Om du besøker nettsiden deres eller den lokale puben, så er alle som er der enige om at deres lag er best. De fleste pleier å være aktive medlemmer som kan snakke i timesvis om laget, spillerne, trenerne osv og det er ingenting som kan endre hvilket lag de holder med. I gjennom filterbobler får de mer og mer informasjon om laget og andre som med samme synspunkter og de blir dermed isolert inni ekkokamrene sine. Det hadde mest sannsynlig ikke falt i god jord å besøke The Scotsman (Manchester United supporterpub) på en kampdag og rope «Heia Manchester City!»

Bilde hentet fra: vocal.media

Ofte blir ekkokammre brukt til å spre falsk og/eller ensidig informasjon. Det kan man se eksempler på i f. eks politikk. For at et demokrati skal fungere, er det viktig å kunne se saker fra alle sider og sammen komme frem til en løsning. Ekkokammrene bidrar til at mennesker med visse holdninger og synspunkter kun blir fora med mer og mer av disse holdningene og synspunktene, og aldri ser saken fra noen annen side enn sin egen.

Presidentvalget i USA i 2016 ble preget av innflytelsen fra sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter, og skapte bekymring for at filterbobler og ekkokammre kunne skade demokratiet og velvære ved å gjøre effekten av feilinformasjon verre. Vi så også et nylig eksempel på dette, da Trump-supportere stormet Kongressen i USA. En gjeng med trangsynte Trumptilhengere som droppet sunn fornuft og istedenfor fyrte hverandre opp på Trump propaganda og til slutt gikk til angrep.

Alt i alt lever vi med filterbobler rundt oss, om du surfer på Facebook eller søker på Google, så er de fleste funnene du får basert på tidligere søk og en algorytme som viser oss det den tror vi kommer til å like. Akkurat det er ikke så veldig harmfullt, men når du blander inn politikk og valg inni bildet kan dette bli veldig skummelt og kanskje i verste fall føre til ekstremisme og terrorisme.

-Andres

Kilder:

Eli Pariser, Wikipedia (Lesedato: 31.01.21)

Filterbobler, Wikipedia (Lesedato: 31.01.21)

Hva er et ekkokammer? Tenk.faktisk.no (Lesedato: 31.01.21)

Lindstad Næss, Marte og Ragna Marie Tørdal: Over til personlige medier 2000-2020. 2017. NDLA.no. (Lesedato: 31.01.21)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *